SkanPers Kommunikation

JobbPortalen.no

Permisjon er viktig for mange arbeidstagere i ulike livsfaser. Når har arbeidstaker rett på permisjon?
Hvilke regler gjelder for ytelser i permisjonstiden?

Arbeidstakers rett til permisjon
Arbeidsmiljøloven kapittel 12 regulerer arbeidstakers rett til å ta seg fri fra arbeidet. Dette kalles vanligvis permisjon, og er en midlertidig avbrytelse av partenes rettigheter og plikter i et arbeidsforhold. Det er viktig å merke seg at arbeidsmiljøloven,
med ett unntak (svangerskapskontroll), ikke gir den som tar permisjon rett til lønn. Folketrygdloven vil imidlertid i mange tilfeller kompensere for lønnstapet helt eller delvis. Reglene i Folketrygdloven vil således ofte være av stor betydning for den enkelte arbeidstakers faktiske muligheter for å benytte seg av de permisjonsrettigheter arbeidsmiljøloven gir. Også individuelle eller kollektive avtaler (tariffavtaler) vil kunne regulere lønnsspørsmål under permisjon og således være av stor viktighet for arbeidstakeren.

En arbeidsgivers rett til å nekte permisjon er begrenset. Det antas at slik nektelse bare kan skje dersom arbeidsgiver har en rimelig grunn for det. Permisjon må som regel innvilges dersom dette betyr mye for den enkelte arbeidstaker, og arbeidsgiver ikke påføres for store ulemper med dette. Bakgrunnen for arbeidstakers ønske om permisjon vil ha mye å si ved denne vurdering.

Kort om arbeidsmiljølovens permisjonsordninger

Permisjon i forbindelse med svangerskap og fødsel

Arbeidsmiljøloven § 12-1 til 12-8 regulerer en arbeidstakers rett til permisjon i tilknytning svangerskap og fødsel. En gravid arbeidstaker har rett til permisjon i inntil 12 uker under svangerskapet, jf arbeidsmiljøloven § 12-2. En far har rett til to ukers omsorgspermisjon for å bistå moren i forbindelse med fødselen, jf arbeidsmiljøloven § 12-3. Arbeidsmiljøloven § 12-4 slår fast seks ukers obligatorisk fravær for mor etter fødselen. Denne permisjonstiden plikter en mor å ta etter fødsel, med mindre hun kan fremlegge legeattest om at det er bedre for henne å komme i arbeid.

Rett til inntil tolv måneders foreldrepermisjon reguleres av arbeidsmiljøloven § 12-5. Denne retten er knyttet til begge foreldrene samlet, og det er således adgang for foreldrene å dele permisjonen. En arbeidstaker kan velge om nevnte permisjonsordninger skal tas ut som delvis permisjon, jf arbeidsmiljøloven § 12-6. Bestemmelsen er knyttet til folketrygdlovens regler om tidskontoordningen.

Rett til ammefri reguleres av arbeidsmiljøloven § 12-8. Bestemmelsen sier at en kvinne som ammer sitt barn, kan kreve den fri hun trenger til å amme. Denne fritiden kan for eksempel tas ut i minst en halv time to ganger daglig eller som redusert arbeidstid med inntil én time hver dag.

Det er verdt å legge merke til at dette er arbeidsmiljølovens minimumskrav, og det er selvsagt anledning til å inngå avtaler som er bedre enn dette for arbedistakerern. I statens personalhåndbok er det for eksempel gitt mye mer omfattende ammefri, da regelen i statlig sektor er at en arbeidstaker som arbeider hel arbeidsdag og som ammer sitt barn har rett til tjenestefri med full lønn etter i inntil to timer pr. dag. En arbeidstaker som arbeider mellom 2/3 og hel dag og som ammer sitt barn har rett til tjenestefri med full lønn i inntil én time pr. dag. Arbeidstakere som arbeider mindre enn 2/3 dag og som ammer sitt barn, har imidlertid bare rett til tjenestefri uten lønn etter reglene i arbeidsmiljøloven § 12-8.

Permisjon i forbindelse med barns sykdom m.v
Arbeidsmiljøloven § 12-9 regulerer en arbeidstakers rett til fravær i forbindelse med syke barn. En arbeidstaker som har omsorg for barn under 12 år har rett til permisjon i forbindelse med at barnet er syk. Likeså har arbeidstaker rett til permisjon for å følge barn til lege. Permisjonsretten gjelder inntil 10 dager for hvert kalenderår, eller inntil 15 dager dersom arbeidstaker har omsorg for mer enn to barn. Arbeidstaker har også rett til permisjon dersom barnepasser er syk. Bestemmelsen utvider denne adgangen dersom barnet er langvarig eller kronisk syk.

En arbeidstaker kan kreve permisjon for å pleie nære pårørende i hjemmet i livets sluttfase, jf arbeidsmiljøloven § 12-10. Arbeidsmiljøloven § 12-11 – 12-13 omfatter rett til utdanningspermisjon, permisjon for å utføre militærtjeneste, samt permisjon for å oppfylle lovbestemt møteplikt i offentlige organer (eks meddommerverv).

Håndheving av permisjonsreglene m.v.
Permisjonsreglene er rettigheter som arbeidstakeren selv må kreve oppfylt, bortsett fra regelen om seks ukers fravær for moren den første tiden etter fødsel. En arbeidstaker er berettiget og forpliktet til å gjenoppta arbeidet etter permisjonstidens utløp. Hvis det ikke medfører vesentlige ulemper for en arbeidsgiver, har en arbeidstaker rett til å gjenoppta arbeidet før utløpet av den avtalte permisjonstid.

Arbeidstakere som er i permisjon har adgang til å si opp sin stilling i henhold til alminnelige bestemmelser om dette. Det er imidlertid viktig å verne arbeidstakere som er i permisjon mot tap av stilling. Derfor inneholder arbeidsmiljøloven særskilt oppsigelsesvern ved fravær grunnet sykdom, svangerskap og etter fødsel (adopsjon), samt militærtjeneste. Ved en lovendring i 2005 ble det særskilte oppsigelsesvern ved sykdomsfravær utvidet til en generell verneperiode på ett år, jf arbeidsmiljøloven § 15-8.

Det er opprettet et eget organ, Tvisteløsningsnemnda, til å behandle alle tvister etter arbeidsmiljølovens kapittel 12 om permisjoner.

Materiell er gjengitt etter tillatelse fra Advokat Eivind Arntsen, som er partner i DALAN Advokatfirma DA 
og redaktør av nettstedet arbeidsrettsadvokaten.no

Permisjon kan være lønnet – helt eller delvis – eller ulønnet.
Det er viktig å være oppmerksom på at mange av permisjonsreglene gjelder ulønnet permisjon. Man får altså rett til fri fra arbeidet, men enten må dette finansieres gjennom tygeytelser, eller man må «bekoste» permisjonen selv. Mange av de sosiale permisjonsordningene gir grunnlag for ihvertfall en delvis kompensasjon fra trygden – men ikke alle. Utdanningspermisjon er et typisk eksempel på fravær som ikke gir rett til betaling fra trygden.

Permisjon eller permittering?
Begrepsmessig må permisjon holdes adskilt fra permittering – som er når arbeidsgiver midlertidig løser arbeidstaker fra arbeidsplikten på grunn av f eks økonomiske problemer i virksomheten. Permisjonsreglene dreier seg imidlertid om når arbeidstaker for en periode kan være borte fra arbeidet.

Mange av permsisjonsreglene er knyttet til svangerskap og fødsel, omsorg for familiemedlemmer, samt avtjening av militærtjeneste. Men man har også på visse vilkår mulighet til å få fri for å ta videre utdanning.

Når kan man ha rett til permisjon?
Det er som nevnt flere veldig ulike forhold som kan gi grunnlag for permisjon. Videre er det flere formelle grunnlag som kan påberopes av arbeidstaker som ønsker permisjon.

En mulighet er at arbeidstaker krever permisjon med grunnlag i loven.
En annen mulighet – som først og fremst gjelder kortere permisjoner – er at man får permisjon med grunnlag i en tariffavtale. Dette kan for eksempel være at den tariffavtalen partene er bundet av gir arbeidstaker mulighet for å få fri til å gå i begravelse, legebesøk, flyttedag eller barns skolestart.

En siste mulighet er at arbeidsgiver og arbeidstaker inngå en privat avtale om permisjon. Dette blir da hen helt individuell avtale som bare gjelder for partene og for den aktuelle permisjonen.

Når har arbeidstaker rett til ulønnet permisjon – og er den i så fall tidsbegrenset?
En arbeidstaker som har vært i arbeidslivet i minst tre år og som har vært ansatt hos arbeidsgiveren de siste to år, har rett til hel eller delvis utdanningspermisjon. Retten gjelder for alle, uansett om man arbeider i privat eller offentlig sektor, og uavhengig om man er ansatt i hel- eller deltid. Det er altså bare krav om at man har vært yrkesaktiv i tre år, hvorav to år hos nåværende arbeidsgiver. (Med yrkesaktiv menes at man har hatt arbeid som hovedbeskjeftigelse – deltidsarbeider under studier teller ikke med treårsberegningen.)

Man kan velge om man vil ta ut permisjonen på hel eller deltid.
Det er et krav at man deltar i et «organiserte utdanningstilbud».
Sabbatsår eller helt fri for å ta rene selvstudier gir altså ikke grunnlag
for utdanningspermisjon.

Videre er det krav om at utdanningspermisjonen skal være «yrkesrelatert». Dette betyr at den må være egnet for å utføre et yrke, slik at rene hobbyaktiviteter faller utenfor. Det er imidlertid ikke krav om at utdanningen er spesielt relevant for det nåværende yrket, og mange typer etter- og videreutdanning må antas å falle inn under kategorien «yrkesrelatert».

Utdanning for å fullføre grunnskole eller videregående opplæring vil alltid være godkjent som «yrkesrelatert».

Loven stiller imidlertid ikke noe krav om at man skal studere ved en bestemt skole, og loven åpner for at man kan ta studiene for eksempel via fjernundervisning.

Permisjonen kan vare i inntil tre år, men likevel ikke lenger enn så lang tid kurset man faktisk pågår. Du kan altså ikke ta tre års perimison for å ta to års udannelse, og så reise verden rundt det siste året. Det er fullt mulig å ha permisjon lenger enn tre år, men da må man ha en egen avtale med arbeidsgiver om dette. (Og arbeidsgiver kan med loven i hånd nekte å gi så lang permisjon).

Når har man rett til lønnet permisjon?
Lønnet permisjon er typisk korte permisjoner som følger av avtale / tariffavtale, slik som rett til å gå i begravelser uten trekk i lønn. Man har også ette rloven krav på fri uten trekk i lønn for å gå til svangerskapskontroll

Ellers er det nærliggende å tenke på svangerskapspermisjoner. Her er det imidlertid flere alternativer med tanke på lønn eller livsoppholdsytelser. Noen har avtale med arbeidsgiver om at man får vanlig lønn mens man er borte, og så får arbeidsgiver refundert det forelderen ville hatt krav på fra folketrygden.

Man har imidlertid ikke krav på en slik løsning, og man har ikke krav på permisjon med lønn ved svangerskapspermisjon.

Etter loven har man ved svangerskap og fødsel «bare» krav på å bli fritatt fra arbeidsplikt – «lønnen» man har krav på er det trygden som betaler i form av foreldrepenger.

Kan arbeidsgiver nekte en ansatt fri for å ta et «sabbatsår»?
Ja, man har ikke krav på å ta et år «fri», med mindre det følger av reglene omtalt her. Det er imidlertid ikke noe i veien for at man gjør en avtale om fri i for eksmepl to år for å seile jorden rundt, men det er altså opp til arbreidsgiver å akseptere dette – eller ikke. Man kan alstå definitvit ikke sette seil uten å ha avklart dette med arbeidsgiver på forhånd – da har man neppe noen jobb å komme tilbake til.

Arbeidstaker må huske å varsle arbeidsgiver!
Arbeidstaker som vil ta ut permisjon må selvsagt varsle arbeidsgiver om dette på forhånd.

Ved utdanningspermisjon skal varselet opplyse om navn på utdanningsinstitusjonen og hva utdanningen går ut på (fagplan).

Materiell er gjengitt etter tillatelse fra Advokat Eivind Arntsen, som er partner i DALAN Advokatfirma DA 
og redaktør av nettstedet arbeidsrettsadvokaten.no