SkanPers Kommunikation

JobbPortalen.no

Rød lampe blinker

- Pulsen stiger, hjertet hamrer, musklene strammes, klar, parat løp, eller??

Tag Cloud



Archive

Du kan ikke løpe, du blir, stivner du? Eller, er du allerede i gang med å løse utfordringen. Jeg synes jeg ser deg hyperkonsentrert, med all din oppmerksomhet på akkurat det du er i gang med nå. Hele deg har mobilisert det bedste du har - nærmest på ”supermannsnivå”.

Rød lampe blinker

April 13, 2014 at 6:10 PM

Når vi møter noe vi tolker som truende tar kjemien over og gjør oss i stand til å overleve. Vi mobiliserer det bedste vi har. Men, hva når tilsynelatende ufarlige hverdager oppleves som truende? Hva hvis sjefshormonet kortisol er på vakt 24/7? 

Aviser, sosiale media, bloggere legger mere og mere vekt på lederens rolle i forebyggelse av stress. Jeg leste en blogg forleden som problematiserte den oppofrende, utholdende og engasjerte medarbeideren. Personen som tente lyset i lederens øyne. Sorte tall på bunnlinjen, overskudd og suksess. Førstemann på jobb og sistemann hjem. Noen kan klare det, iallefall for en stund, inntil kortisolen konstant pumper og delegerer ”på vakt oppgavene” sine.

En dag kan det si stopp, kanskje helt uten at du selv er klar over det. Ditt alarmberedskap er ikke lenger et beredskap, det blinker konstant rødt. Uro, hjertebank, og høy puls har blitt din ”følgesvenn”, både på jobben og der hjemme. Kanskje opplever du kognitiv breakdown, du husker dårligere, kreativiteten er bom vekk, hodet full av tankemylder, irritert, fjern i blikket og skvetter ved den minste lyd og bevegelse. Du er på alerten døgnet rundt. 

Er dette medaljens bakside av å være ti-årets medarbejder. Litt av et scenarie. Kan det unngås? Ja, det kan trolig unngås med en god ledelse. Det kan kanskje unngås ved å være oppmerksom på betydningen av balansen mellom aktivitet og hvile. Det kan sannsynligvis unngås ved å være oppmerksom på regelmessigheter i hverdagen. Det kan forhåpentligvis unngås med ok kost, passe mosjon og viten om veien til det gode liv.

Jeg har tidligere skrevet om engagement, mening, nytelser og betydningen av felleskapet som viktige faktorer i etableringen av mental og fysisk robusthet. I sist uke kom jeg over en artikkel som beskrev evnen til takknemmelighet som en buffer mot stress. Forskning har vist at takknemmelighet påvirker kroppens homeostatiske ubalanse og gjør oss mere robuste i møte med potentielle stressorer. Ok, er det veien å gå? Blir vi bedre til å takle stress når vi samtidig blir gode til å oppdage og verdsette det gode i livet. Hmm. Kanskje.

Hva så med en takknemmelighetsliste? Hva, hvis vi hver dag tar oss tid til å skrive ned 10- 15 ting vi er takknemlig for i livene våre , kan det være en sjanse for at vi blir bedre til å takle hverdagstressorene? Skal vi prøve? Hva med en god ledelse? Hvis du er en sjef, så ville det aller beste kanskje være at du verdsetter medarbeidere som ikke kom som førstemann og gikk som sistemann . Tenk om du og dine medarbeider i fellesskab utviklet den arbeidskultur som ble en helt naturlig buffer mot stress!

Kit Lisbeth Jensen
Psykolog, og spesialist i klinisk psykologi.



Tags: Arbeidspsykologi Karrierepsykologen
Category: Inspirasjon Karrierepsykologen

Tanker?

Leave a Reply



(Your email will not be publicly displayed.)


Captcha Code

Click the image to see another captcha.