Jeg skriver denne protesten nå før jeg blir syk og svak. For når den dagen kommer har jeg nok ikke krefter til å skrive noe som helst.
NAV og folkeskikk hører ikke sammen
October 02, 2012 at 6:34 PM
Altfor ofte mangler NAV normal folkeskikk i møte med mennesker som er nede for telling. Begeret mitt er fullt av alle disse historiene om respektløs og arrogant oppførsel - fra et offentlig system som er satt til å hjelpe de svakeste og mest utsatte av oss.
Som prest har jeg sett mennesker gråte på grunn av skjemaer de ikke klarer å fylle ut. De har gjerne prøvd, men så har de skrevet en feil og opplevd at alt bare stopper opp. Ingen kommunikasjon, alt bare stopper opp. Penger de sårt trenger for å klare hverdagen sin kommer ikke når de skal. Dette er alvor!
Møter man ikke opp til et avtalt møte hos NAV, får man et kaldt og anklagende brev i posten. Utbetalingen er stoppet på grunn av «manglende samarbeidsvilje» fra bruker. Det er ofte mennesker som har nok med seg selv som blir anklaget for dette. Hvor er omsorgen? Disse brevene er en ren maktdemonstrasjon. Noe tøv.
Man må fylle ut et skjema for den minste ting. Det virker som om de ansatte er fullstendig fastlåst og kneblet av regler og skjemaer - uten mulighet til å tenke selv. For meg er alle disse skjemaene sløsing med skattepengene våre.
Man forventer at syke mennesker skal fungere optimalt. Hvis ikke blir konsekvensene store. Man bør som et offentlig hjelpeapparat forstå at menneskene som trenger deres hjelp ofte er veldig syke og slitne. Det kan også familiene rundt være. Noen av dem har mistet en av sine kjære eller er i ferd med å gjøre det. Da kan det å fylle ut et eneste skjema virke som en umulig oppgave. Det siste de trenger er å sloss mot er rigid regelsystem som selv NAVs ansatte ikke forstår til tider.
Altfor mange opplever at de må argumentere tungt for enhver hjelp. De må be pent og de får slettes ikke alltid god veiledning i hva de har krav på. Det må man ofte finne ut selv, gjerne via nettet eller bekjente. Legeattester overprøves stadig - man stoler altså ikke på fastlegenes avgjørelser. Mange føler de blir omtrent mistenkt for snylting når de henvender seg. En krenkende ekstrabelasting for et menneske som strever i livet sitt. Føler man noe ansvar for å ivareta brukerens verdighet, eller er alle ressurser satt inn på å ta fåtallet som forsøker å utnytte systemet?
Synes dere politikere at dette er helt greit? Er dette det beste det offentlige i Norge har å fremvise av folkeskikk og respekt for uføre og eldre? Burde ikke det offentlige ha forståelse når syke mennesker gjør en glipp - uten å slå hånden av dem.
Jeg skriver denne protesten nå før jeg blir syk og svak. For når den dagen kommer har jeg nok ikke krefter til å skrive noe som helst.
Jobbportalen fant innlegget hos Dagbladet. Vi deler gjerne det som berører, inspirerer og engasjerer oss med våre følgere!