Dagpenger er en ytelse fra folketrygden som gir delvis dekning for bortfall av inntekt under arbeidsløshet. Det er en støtte til livsopphold, og ytelsen utbetales for hver dag man har oppfylt de vilkårene som stilles for å ha rett til den. Det er en støtte til de som er reelt arbeidssøkende, og ikke for de som står utenfor arbeidslivet grunnet sykdom. For sykdomstilfellene er man omfattet av andre ytelser fra folketrygden enn dagpenger.
I denne artikkelen får du en kort oversikt over de grunnleggende vilkår som stilles for å ha rett til dagpenger, og hvordan de beregnes.
♦ HVEM HAR RETT TIL DAGPENGER?
♦ HVORDAN OPPFYLLE KRAVENE FOR Å DAGPENGER?
♦ HVOR MYE FÅR MAN UTBETALT I DAGPENGER?
♦ HVOR LENGE KAN MAN FÅ DAGPENGER?
1. Krav som må være oppfylt for å ha rett til dagpenger
1.1 Man skal oppholde seg i Norge
For å ha rett til dagpenger, må man være medlem av folketrygden. Man er som regel medlem av folketrygden når man er bosatt i Norge. For å ha rett til dagpenger, må man imidlertid som utgangspunkt også oppholde seg i Norge.
1.2 Tap av arbeidsinntekt og arbeidstid
Arbeidstakers arbeidsinntekt må falle bort, og arbeidstaker kan ikke ha krav på lønn. Den som mottar lønn fra sin tidligere arbeidsgiver har ikke krav på dagpenger. Hvis arbeidstaker får betalt lønn i oppsigelsestiden, men ikke lenger er i arbeid, vil han eller hun ikke ha krav på dagpenger. Dagpenger vil kunne kreves etter at oppsigelsestiden er utløpt.
I tillegg til tapt arbeidsinntekt, må også arbeidstiden være redusert med minst 50 % i forhold til hvor mye han eller hun arbeidet før ledigheten inntraff, eller før arbeidstiden ufrivillig ble redusert.
I visse tilfeller har delvis arbeidsledige krav på dagpenger, gradert etter reduksjon i arbeidstiden. Slike graderte dagpenger forutsetter også at vanlig arbeidstid er redusert med 50 %. Det ytes graderte dagpenger når vedkommende er delvis arbeidsløs og får mindre arbeidsinntekt fordi arbeidstiden pr. uke er blitt redusert, delvis arbeidsløs fordi vedkommende ikke har fått full sysselsetting og delvis permittert.
1.3 Krav til tidligere inntekt
For å ha rett til dagpenger, stilles det krav til størrelsen på den tidligere inntekten. Man kan oppfylle kravet på to ulike måter:
For det første har man oppfylt kravet dersom det i det siste avsluttende kalenderåret er utbetalt en arbeidsinntekt som overstiger 1,5 G (100 218 kroner per 01.05.07). Med arbeidsinntekt menes reell brutto arbeidsinntekt, og ikke sykepenger mv. Det er inntekt innberettiget i lønnsoppgaven for året før som legges til grunn. Inntekt som selvstendig næringsdrivende faller helt utenfor, det samme gjelder inntekt fra deltakelse i et arbeidsmarkedstiltak.
For det andre har man oppfylt kravet dersom søker løpet av de siste tre avsluttede kalenderårene før det søkes om stønad har fått utbetalt en arbeidsinntekt som minst svarer til 3 G (201 636 kroner per 01.05.07)
1.4 Krav til arbeidssøkeren
Arbeidssøker må være arbeidsfør
For å ha rett til dagpenger, må vedkommende ha arbeidsevne i behold. Dersom vedkommende ikke kan arbeide som følge av sykdom, skade eller lyte, vil en som regel ha krav på andre ytelser fra folketrygden.
1.5 Arbeidssøker må være en reell arbeidssøker
For å ha rett til dagpenger, må vedkommende være villig til;
- Å ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane,
- Å ta arbeid hvor som helst i Norge,
- Å ta arbeid uavhengig av om det er på heltid eller deltid,
- Å delta på arbeidsmarkedstiltak.
Dette er svært strengt. En person som ikke kan ta tilvist arbeid som omfattes av dette, er ikke å anse som en reell arbeidssøker. Dersom arbeidstaker uten rimelig grunn nekter et av de nevnte krav, vil det føre til et tidsbegrenset bortfall av dagpenger. Det tidsbegrensede bortfall vil være på åtte uker første gang det inntreffer, og øke dersom det skjer gjentatte brudd.
Det gjelder likevel en særregel for de tilfelle der alder eller tungtveiende sosiale hensyn knyttet til helse, omsorgsansvar for små barn eller pleietrengende i nær familie tilsier det. I slike tilfelle kan vedkommende regnes som reell arbeidssøker, selv om det kun søkes deltidsarbeid eller bare søkes innenfor et begrenset geografisk område.
1.6 Arbeidssøker må være tilmeldt NAVs arbeidsformidling (tidligere Aetat)
For å ha rett til dagpenger, må vedkommende være tilmeldt NAV. Det er videre et krav om at den arbeidsløse må melde seg til NAV hver fjortende dag, for å fortsatt ha krav på dagpenger. NAV kan også bestemme at noen arbeidsløse skal møtes oftere. Dersom vedkommende ikke melder seg som avtalt, vil ytelsen falle bort fram til han eller hun melder seg på nytt. Meldeplikten skjer via et meldekort som informerer om den arbeidsløses aktiviteter siden sist.
2. VENTEPERIODEN FØR DAGPENGENE BLIR UTBETALT
Rett til dagpenger inntrer ikke under noen omstendighet før det er framlagt søknad om det.
2.1 Vanlig ventetid
Når man har oppfylt de øvrige vilkårene for dagpenger, inntrer en venteperiode på fem dager.
2.2 Forlenget ventetid
Forlenget ventetid ilegges en arbeidsløs som på grunn av bestemte forhold selv er å bebreide for at han eller hun er ledig.
En ventetid på åtte uker inntrer der hvor den arbeidsløse har sagt opp sin stilling uten rimelig grunn, har sluttet uten rimelig grunn, eller er avskjediget eller oppsagt på grunn av forhold vedkommende kan bebreides for.
Det skal mye til før en arbeidsløs får innvilget dagpenger uten ventetid, der han eller hun har sagt opp selv. Et aktuelt tilfelle kan likevel være ved nedbemanninger, hvor en arbeidstaker sier opp selv framfor å bli opp sagt. Det skal vurderes hva som vil være å anse som rimelig i det enkelte tilfelle. Dette gjelder også dersom en arbeidstaker mener en oppsigelse er usakelig. Etter en konkret vurdering kan dagpenger likevel bli innvilget uten ventetid.
3. DAGPENGENES STØRRELSE
Ytelse skal gi grunnlag for livsopphold til de som uforskyldt arbeidsledige. Ytelsen skal likevel ikke dekke hele inntektsbortfallet, da det skal lønne seg for mottaker å være i arbeid.
Dagpengegrunnlaget er det beløp dagpengene beregnes etter. Det skal fastsettes ut fra utbetalt arbeidsinntekt, dagpenger, sykepenger, svangerskaps- og foreldrepenger i det siste avsluttede kalenderåret før han eller hun søker om dagpenger. Inntekt over 6 G (403 272 per 01.05.07) medregnes ikke.
Den arbeidsledige får utbetalt 2,4 promille av dagpengegrunnlaget per dag, fem dager per uke. (En promille er en tusendel, 1/1000) Den som forsørger et barn, kan ha rett til barnetillegg. Ferietillegg ytes til den som har mottatt dagpenger i mer enn åtte uker i løpet av et kalenderår.
4. DAGPENGENS VARIGHET
Dagpenger er en tidsbegrenset ytelse. Vilkårene må være oppfylt gjennom hele perioden, og den maksimale varigheten gjelder selv om den arbeidssøkende fortsatt oppfyller vilkårene for stønad. Varigheten er noe forskjellig etter størrelsen på den tidligere arbeidsinntekten.
Har man året før man fikk utbetalt dagpenger tjent 2 G eller mer (134 524 per 05.01.07), er varigheten maksimalt 104 uker.
Dersom inntekten var lavere enn 2 G, er maksimal varighet 52 uker.
Det er en sær regel for arbeidssøkende som var 64 år eller eldre da de mottok dagpenger. Så framt vilkårene er oppfylt, vil de kunne motta dagpenger helt til de har fylt 67 år.
5. BORTFALL AV RETTEN TIL DAGPENGER
Bortfall inntrer når mottaker ikke lenger oppfyller de vilkår som kreves for å anses som en reell arbeidssøker. Dette skjer vanligvis når arbeidssøkeren får nytt arbeid.
Det ytes ikke dagpenger til en som deltar i streik, eller som er omfattet av lock-out eller annen arbeidstvist. Det ytes heller ikke dagpenger etter fylte 67 år, da har vedkommende krav på pensjon. Dagpenger ytes aldri samtidig med andre ytelser fra folketrygden. Havner en mottaker i en situasjon hvor hun eller han oppfyller vilkårene til en annen ytelse samtidig, må vedkommende velge ytelse.
Dersom maksimal varighet for dagpenger er utløpt, må den arbeidsledige på nytt opparbeide inntektskravet for å ha rett til dagpenger.
6. KLAGE
Et vedtak om dagpenger, er å anse som et enkelt vedtak som kan påklages etter forvaltningslovens regler. Man kan klage på både avslag på selve ytelsen og størrelsen på den.
NAV har opplysnings- og veiledningsplikt vedrørende vilkår og rettigheter til dagpenger. Dette omfatter også veiledning til å klage.