Jobbintervjuet er en avgjørende del av ansettelsesprosessen, og en anledning for både arbeidsgiver og arbeidstaker til å avklare forutsetninger for et mulig arbeidsforhold. Hensikten bak intervjuet er dels at arbeidsgiver skal kunne få et bedre inntrykk av søkeren og dens kvalifikasjoner for stillingen ut over det
som fremgår av selve søknaden.
Dels er det en anledning for arbeidstaker til å avklare om man faktisk ønsker stillingen man har søkt på. Vanligvis ønsker arbeidsgiver en rekke opplysninger av arbeidssøkeren på intervjuet, men av hensyn til arbeidssøkeren er det likevel en rekke opplysninger arbeidsgiver ikke kan kreve svar på i et jobbintervju.
Arbeidsgiver kan stille spørsmål for å innhente saklige og nødvendige opplysninger
Under et jobbintervju, kan arbeidsgiver selvsagt stille spørsmål som er saklige og nødvendige for å vurdere om søkeren er egnet til å utføre arbeidsoppgavene som er knyttet til den utlyste stillingen, som for eksempel spørsmål om samarbeidsevne, kunnskap, erfaring osv. Vanskeligere er det med spørsmål som mer indirekte kan ha en viss sammenheng med arbeidet, men som kan avdekke til dels meget personlige forhold, slik som spørsmål om ekteskap, samboerskap, barn, økonomi, livsstil, osv.
Helseopplysninger
Når det gjelder helseopplysninger som for eksempel spørsmål om sykdommer, bruk av medisiner, depresjoner, menstruasjonsplager osv. kan arbeidsgiver kun stille spørsmål om forhold som er nødvendige for å utføre stillingens arbeidsoppgaver. Det er imidlertid ikke tillatt å stille generelle spørsmål om risiko for fremtidige sykdommer eller helseproblemer. Det er også uten betydning om arbeidssøkeren samtykker, arbeidsgivers rett til å innhente helseopplysninger utvides ikke av den grunn.
Graviditet og familieplanlegging
I 2010 ble det lovfestet forbud om å stille spørsmål om graviditet, adopsjon eller planer om å få barn. Dette forbudet er gitt i likestillingsloven § 18.
Spørsmål arbeidsgiver ikke kan stille
Dersom det er opplysninger som ikke kan kreves i utlysning eller på en annen måte, kan arbeidsgiver heller ikke ved intervju kreve slike opplysninger av en søker.
Dette gjelder blant annet spørsmål om:
- graviditet, adopsjon eller planer om å få barn
- seksuell legning,
- hvordan arbeidssøkeren stiller seg til politiske spørsmål, om den er
- medlemskap i en arbeidstakerorganisasjon osv.
Begrensninger i hva arbeidsgiver kan spørre om under et intervju, kan også følge av alminnelige prinsipper om saklighet og personvern. Søkeren skal etter regler om personvern ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden, og søkerens verdighet skal ikke krenkes.
Ved vurderingen av hvilke spørsmål som er nødvendige for å vurdere om søkeren er egnet til stillingen, vil stillingens art ha betydning. Ved lederstillinger vil det i større grad være mer rimelig å stille spørsmål som belyser søkerens personlighet for å undersøke søkerens lederegenskaper, enn ved stillinger der det er tale om mer underordnet arbeid, slik som sekretær, assistent osv.
Google-søk etter opplysninger kan også være forbudt
Hovedtemaet for denne artikkelen er spørsmål i selve jobbintervjuet. Rekrutteringsprosessen kan imidlertid ofte inkludere andre undersøkelser, som for eksempel sjekk med referanser eller søk på Internett. Også ved slike undersøkelser gjelder selvsagt de samme kravene og forbudene som for intervjusituasjonen. Det følger av arbeidsmiljøloven § 13-4 at «arbeidsgiver må heller ikke iverksette tiltak for å innhente slike opplysninger på annen måte. » Dette kan innebærer at søk på Internett som har til formål å forsøke å innhente opplysninger om f eks seksuell legning kan være forbudt.