En sluttpakke gis ofte i forbindelse med oppsigelse, enten oppsigelsen er en del av en nedbemanningsprosess eller det foreligger en oppsigelse grunnet arbeidstakers forhold.

Mange bedrifter ser på en sluttpakke som en god investering for å løse saker i minnelighet. For den ansatte kan en sluttpakke bidra til økonomisk trygghet for en viss periode. Den kan også gi en enestående mulighet til å videreutvikle og realisere potensiale for videre karriere. For at sluttpakken skal oppnå sine formål er det viktig at sluttavtalen er gjennomtenkt og hensiktsmessig.

Ved vurderingen av sluttpakker som virkemiddel for en minnelig løsning er det mange forhold som må vurderes.

Spesielt bør man være oppmerksom på disse forholdene:

1. Hva skal sluttpakken inneholde av økonomiske ytelser? F eks hvor mange måneder etterlønn er rimelig? Her er variasjonen stor ift behov og hva som kan tilbys den ansatte. Ved nedbemanninger er det ikke uvanlig å gi f eks en hel eller halv månedslønn for hvert år arbeidsforholdet har vart – kombinert med minimums og maksimumskompensasjoner.
2. Hvordan vil sluttpakken virke i forhold til skatt og trygdeytelser? En sluttpakke er en ytelse fra arbeidsgiver som påvirker både skattemessige forhold, og hvilke utbetalinger man kan få fra NAV. Disse forhold må vurderes i hvert enkelt tilfelle, og det er derfor viktig at man er bevisst på disse problemstillinene.
3. Skal arbeidstakeren jobbe i oppsigelsestiden, eller bør man avtale fritak for arbeidsplikt?
4. I hvilken grad skal den ansatte stå fri til å ta nytt arbeide – og fra når av?
5. Hvordan kan man utforme sluttpakken slik at den hjelper arbeidstakeren videre – og blir en «startpakke» i stedet for en sluttpakke? Det er blant annet mulig, innenfor visse regler, og gi støtte til utdanning uten at ytelsen skattlegges som inntekt. Dette kan være et hensiktsmessig virkemiddel i en del tilfeller.

Ovenfor har vi kun nevnt noen enkelte problemstillinger.
For en utførlig gjennomgang av reglene, les vår oversikt over hva som kan være med i en sluttpakke, og hvordan en sluttavtale bør utformes.

Materiell er gjengitt etter tillatelse fra Advokat Eivind Arntsen, som er partner i DALAN Advokatfirma DA 
og redaktør av nettstedet arbeidsrettsadvokaten.no