Samfunnsansvar, Corporate Social Responsibility, sosialt ansvar, trippel bunnslinje, hva du nå velger å kalle det. Det handler om kultur. Ja, jøss, det lages viktige retningslinjer, veieledere og styringsdokumenter, av styrer, fra det offentlige, fra organisasjoner. Men disse handler om struktur. Samfunnsansvar handler i stor grad kultur. Samfunnet vårt skapes og endres som følge av alle små og store beslutninger som tas av oss alle. Samfunnsansvar handler om å erkjenne det, og gjennom våre handlinger skape det samfunnet vi ønsker oss. Hvor bevist jobber vi i dag med å fremme den tanken, fremme den kulturen, gjennom utdannelser, bedriftskultur og samfunnsopinion?
Samfunnsansvar, Corporate Social Responsibility
November 08, 2012 at 11:13 AM
Når man skal forsøke å tenke store tanker om samfunnsutvikling kan det være nyttig med følgende enkle tankeeksperiment: Dersom du ønsker å jobbe mot et samfunn med uttalte mål, hvordan vil du da oppdra dine barn? Vi styrer våre barn til å tenke, føle og mene det vi ønsker at de skal tenke, føle og mene. Gjennom ytringer som «vi slår ikke», «her snakker vi pent til hverandre», eller «vet du hva? sånn gjør vi bare ikke» styrer, manipulerer og former våre barn slik at de skal fungere best mulig i det samfunnet de skal leve i. Selvfølgelig gjør vi det, det kalles oppdragelse.
Si at vi overfører dette til samfunnet som helhet. Og si at vi ønsker en klode våre barn kan leve godt på, spise seg mette på, og få brukt sine evner på. Si at vi ønsker et arbeidsliv der ingen blir utnyttet, der produktiviteten er høy fordi folk trives og er kreative, ikke fordi de straffes for det motsatte. Si at vi ønsker et verdenssamfunn der vi ikke trenger å ha så dårlig samvittighet for at våre barn spiser seg mette (og fete), og er friske, mens barn andre steder lider. Si at vi ønsker en verden der alle aktører tar samfunnsansvar. Hvordan vil vil da «oppdra» hverandre? Hva sier vi av «sånn gjør man bare ikke», «vi må tenke på konsekvensene» når vi underviser eller tar beslutninger i bedrifter? Hvilken kultur er vi med å fremme?
Det finnes to veier til samfunnsansvar. De bør kombineres for størst effekt. Den ene veien er å regulere, kontrollere og strukturere oss frem til et samfunn der alle aktørene må ta et minimum av samfunnsansvar for å holde seg innenfor lovlig og akseptert atferd. Den andre veien er å jobbe aktivt med en kultur som skaper forståelse for hvorfor dette er viktig. Med den første veien jobber man med ytre rammer. Den andre veien jobber man med menneskers tanker og følelser. Jeg tror den siste veien er undervurdert, og helt essensiell for å få endring.
Da jeg studerte på Norges Handelshøyskole ble vi, naturlig nok, godt skolert i regnskapsføring, samfunnsøkonomi, markedsføring, organisasjonsutvikling og ledelse. Vi lærte hvordan vi skulle få en bedrift eller organisasjon til å drive godt, helst med overskudd. Men bedriftens medansvar for samfunnsutviklingen var aldri et tema. Hvorfor ikke? Jeg mener at å ikke gjøre det er en undervurdering av økonomifaget. Det er også en undervurdering av studentene, og det er til slutt en undervurdering av hvilken innflytelse studentene senere kan ha på samfunnsutviklingen.
La meg ta to eksempel: vi ble fortalt hvordan man kan ta samme produkt, pakke det inn i to
forskjellige emballasjer; en eksklusiv, en enklere, og selge den til to priser, for å ta ut hele potensiale i markedet. Den etiske siden av dette ble ikke drøftet. Vi lærte også at det kan være hensiktsmessig å ta høyere pris for varen din dersom du solgte til en butikk på landet, enn en som ligger i byen, pga økte fraktkostnader. Om dette ville ha noen effekt på samfunnsutviklingen ble aldri drøftet. Men studentene sitter selvfølgelig ofte og tenker på det. For det at det ikke nevnes er jo også et budskap. Samtidig med at vi fikk med oss budskap om markedsføring, fikk vi også med oss et budskap om at vi ikke behøvde å ta hensyn til hvilke konsekvenser disse handlingene ville få, hverken for intern bedriftskultur eller samfunnsutvikling. Så vidt jeg kan huske var det svært sjelden et tema i økonomifagene. Og jeg lyttet etter det. Heldigvis hadde vi etikk mot slutten av studiet. Et halvt år med etikk. Separert fra de andre fagene.Denne tankegangen går igjen i næringslivet. Bedriftene har avdelinger for produksjon, for regnskap, økonomistyring og markedsføring. Og så har de kanskje en eller to som har ansvar for samfunnsansvaret. Separert fra resten. Heldigvis. For da slipper jo vi andre det ansvaret.
Samfunnsansvar handler om hvilken kultur vi skaper. Fordi det handler om at hver enkelt arbeidstaker og arbeidsleder vurderer samfunnseffekten av hver eneste lille beslutning som tas. Det handler om å kjenne på ryggmargsrefleksen. Ta magefølelsen på alvor: Er dette bra? Bidrar vi nå til å skape det samfunnet vi ønsker at våre barn skal vokse opp i? På denne måten skaper man også en bedriftskultur der de ansatte er stolte av det de skaper! Det handler om kultur. Og denne må bevisst skapes, gjennom studier, i bedrifter og gjennom hvordan vi kommuniserer i det offentlige rom.
Karoline Bakka Hjertø
Administrativ leder, Forandringsfabrikken. Siviløkonom med samfunnsfag i bagasjen som blogger på vegne av seg selv.
For mer informasjon om Karoline,