Å være utlending og søke jobb i Norge, er ikke det enkleste man gjør, det fikk vi erfare, min kjære og jeg. Alle sa: - Er du ingeniør, pytt, da er det ikke noe problem, du får jobb med en gang! Men så enkelt var det altså ikke...
Tysker'n på jobbjakt!
July 11, 2012 at 9:14 AM
Første utfordring var den kulturelle tonen. Tysker'n er vant med det formelle, men det han møtte i Norge, var ikke bare det uformelle jeg hadde forberedt ham på, men til tider en direkte uhøflig tone. Etter en søknad rettet mot et stort anerkjent firma, ble han uformelt innkalt til intervju. En kjent, i kjendisforstand blant likesinnede, personalkonsulent som spurte om de kunne ta en prat. Tysker'n som skulle være i Norge i juleferien, foreslo å ta denne praten enten før jul, i dagene mellom jul og nyttår, eller etter nyttår. Da fikk han til svar: Vi jobber ikke på disse dagene her i Norge! Ikke noe "vennlig hilsen", ikke "god jul", og siden ble det stille. Dette er bare et eksempel av mange. Han var overrasket over uprofesjonelle personalkonsulenter, hodejegere og potensielle arbeidsgivere. Jeg var flau. Motivasjonen dalte.
Andre utfordring var kravet om norsk. Dette var et tilbakevendende argument for avslag. Og jeg som trodde alle visste at tyskere lærer norsk på 1 - 2 - 3! I helsevesenet ansettes mange med lave krav til norskkunnskaper. Merkelig egentlig, når det er menneskers liv og helse som skal behandles, krever man lite, men når dubbedingser skal behandles kreves langt mer! Merk dere at jeg har lite kunnskap om ingeniørbransjen, men jeg undrer meg likevel.
Så kontaktet tysker'n Gunn Rogge. Hun driver rekrutteringsselskapet Arbeitskontor i Berlin. Stemningen var laber.
– De sier det er ingeniørkrise, men det tror jeg ikke på lenger. Behovet kan ikke være så stort som de skal ha det til når de avviser søkere med argumenter som at de ikke kan norsk eller ikke har nok praktisk erfaring, sier hun.
Vel, når ikke hun forstod, hvordan skulle vi?
Når man har pendlet Norge - Tyskland i noen år, på tross av streiker og prompende vulkaner, blir man ganske lei av sikkerhetskontroller, køer, skrikende barn, fulle folk, flyplasser, flybusser, flytog, flypassasjerer, flying, og tro det eller ei, Taxfee! Men man blir også en dreven reisende. Godt utstyrt med silikonpropper, nakkepute, ekstra pledd og godt sovehjerte, sovner man førflypersonellet har startet sikkerhetsinstruksjonsforestillingen sin. Men tilbake til jobbsøk...
Det heter seg: Får du døra slengt i tryne, åpne et vindu! Vi bestemte oss for å åpne alle vinduene og kvitre ut. Tysker'n fikk seg en LinkedIn-profil. LinkedIn-profilen limte vi på min Twitter-profil med tilhørende tekst Kan noen skaffe mannfolket mitt en Oslojobb? Deretter twitret jeg ut med hashtag #ingeniør, og fikk kjemperespons. Jeg mottok hauger av mentions, RTs (reetweets) og DMs (direct messages). Twitrere kvitret i hytt og pine, mange tipset om kontakter, ga gode råd, ba om utfyllende CV og åpen søknad. Det ene tok det andre, og vips, to dager etter fikk vi napp. Jeg hadde sendt e-post til en kontakt jeg hadde fått på Twitter. E-posten lød slik:
Hei X!
Dette er kanskje en noe merkelig henvendelse, men jeg har intet å tape.
I min desperate søken etter kontakter i ingeniørbransjen, eller søk etter nettverk, fikk jeg navnet ditt fra en twitrer.
Saken er det, jeg og min utvalgte har pendlet Tyskland/Norge i tre år. Nå begynner vi å bli lei av å fly frem og tilbake. Planen har vært at kjæresten min skal flytte til Oslo. Jeg, i min naivitet, har alltid trodd at den store ingeniørmangelen i Norge ville gjøre det enkelt å få en jobb her. Det er det imidlertid ikke. De fleste tilbakemeldinger går på manglende språkkunnskap. Tysker'n har de elementære norskkunnskapene gjennom ukentlig norskkurs i Köln, intensivkurs i Oslo, og samvær med vennekrets/min norske familie. Som tyskere flest vil han lære resten raskt, men ingeniørbransjen ser ikke ut til å være enig med oss i det. Eller våger de ikke ta sjansen?! Selv er jeg ikke i ingeniørbransjen og aner jo ikke hvordan dette fungerer. Han har selvsagt registrert CVn sin hos X antall hodejegerfirmaer, men det ser ikke ut til å vekke nevneverdig interesse. Jeg forstår ikke helt hvorfor, da hans utdannelse og jobberfaring er av kvalitet. Denne e-posten er ikke en søknad på vegne av tysker'n, søke ledige stillinger gjør han selv. Jeg sonderer rett og slett terrenget i håp om gode råd og spark i riktig retning.
Min kjæres mini-cv finner du her: Link til LinkedIn
Har du noen gode råd å gi oss?
På forhånd takk.
Med vennlig hilsen ... @Brinchern
Hei ... @BrinchernBeklager at jeg ikke har hatt tid til å svare før nå. Jeg har delt profilen til tysker'n med noen av mine kolleger (som jobber innenfor relevante bransjer), og skal diskutere litt med dem. Fint om du kan få tysker'n til å sende meg en komplett CV på mail. MVH...X
Nå er det unødvendig å poengtere at tysker'n gjorde som han fikk beskjed om, men siden jeg er så nøyaktig, gjør jeg det likevel. Juhuu, snøballen trillet, og dét midt i mai!
Det ble førstegangsintervju, det ble andregangsintervju, og det ble tredjegangsintervju. Denne perioden var nervepirrende og rar. Heldigvis var den tyske arbeidsgiveren samarbeidsvillig og la forholdene til rette. Tysker'n måtte stadig hive seg på et fly for å intervjues. Marginene var små, tiden knapp og flybillettene dyre. Dette er en liten pris å betale, men likevel utfordrende og mentalt slitsomt. På den ene siden vil man ha jobben, på den andre vil man være lojal overfor eksisterende arbeidsgiver og ikke ødelegge det man har. Men vil man noe veldig sterkt, ja da strekker en seg langt. Etter siste intervju ble tiden satt på vent, uvissheten rådet.
Han fikk halvveis tommel opp, muntlig var han innstilt som nummer en. Så kom endelig kontrakten, mailet og signert, jubelen sto i taket og vi pustet ut.
Så hva har vi lært, og hva kan andre arbeidssøkende utlendinger lære av dette?
Du må ikke kunne norsk, men engelsk. Og det er lurt å ha en plan om å lære norsk. Tysker'n startet fra hjemlandet og fylte på med intensivkurs i Norge. Det finnes også gode kurs på nettet.
Regn med at du bare får svar på en av ti e-poster du sender. Ikke la deg stoppe av norske uhøfligheter, det stikker ikke så dypt, dessuten finnes det fremdeles noen høflige. Kan hende du er heldig og treffer på en av dem. Vær klar over at nordmenn forakter mañana-holdninger, men selv ofte tyr til Albert Åbergs "ska' bare"!
Et lyspunkt er en del high-tech selskaper, særlig innenfor software, de store konsulentselskapene, samt deler av maritim sektor - der er man i stadig større grad et globalt selskap. Sjekk de selskapene som har utlendinger i toppledelsen, hvor engelsk er konsernspråk også i kantinen - ikke de selskapene som sender ut kommunikasjon til sine ansatte på norsk med påfølgende "oversettelse".
Selvsagt må jeg ikke glemme olje-bransjen, her er arbeidsspråket som regel engelsk.
Sosiale medier ble vår lykke, den kan også bli din!
Bli aktiv på sosiale medier som LinkedIn, Twitter, Facebook. Knytt LinkedIn-CV til andre kontoer som Twitter og Facebook.
Ikke vær redd, vær foroverlent og nysgjerrig.
På Twitter: Følg alt av hodejegere. Følg både arbeideren og sjefen. Bruk #hashtags innen ditt felt. På denne måten blir du kjent med andre og bygger nettverk. "Snakk" gjerne om andre temaer. Når andre føler at de kjenner deg litt, er det lettere å gi respons på jobbtematikk senere. Kan du noe norsk; lek deg med språket, spør om språkhjelp. Nordmenn elsker å være de snille! .
Ikke mist motet!
Lykke til!