Ifølge forskning kan flytteprosessen fra et land til et annet, sammenlignes med at ens partner dør. Men det er flere faktorer som spiller inn på psyken vår.
Mennesker integreres på ulik måte
July 30, 2013 at 1:50 PM
Når man kommer til et nytt land er det flere ting som spiller inn, og som påvirker psyken vår. Psykolog Judith Van Der Weele trekker frem to faktorer, og påpeker at mennesker har generelt forskjellig evne til å integrere seg i et nytt land.
‒ Den ene faktoren er vennlighet i omgivelsene du kommer fra, og mye avhenger derfor av hvordan velkomsten ser ut i landet du kommer til. En annen ting er språket, og hvor lang tid det tar før du lander rent språklig, forteller hun.
Som å miste sin partner
Opplevelsen av det å lande i en ny verden er en ekstremt mentalt krevende prosess, og det koste mye for mange. Ifølge forskning er flytteprosessen like stressende som at ens partner dør. Både kulturelle koder, det språklige, og nettverk er enormt krevende mentalt. Weele forteller at det ofte fungerer bedre for paret dersom de bosetter seg i et tredje land hvor ingen av dem kommer fra.
– Akkurat i forhold til parforhold er det et fenomen at det kan være krevende å bo i partnerens kultur, hvor for eksempel den norske kulturen har majoritetspremiss. Dette er noe som kan dominere forholdet og hvordan livet skal være, sier hun.
Konflikter i parforhold er ofte knyttet til oppdragelse av barna, penger og økonomisk ståsted, storfamilien i hjemlandet, tro og religion. Ofte er det også en utfordring at den tilflyttede parten ikke får seg jobb i Norge.
– Det ene er at den som bor her er ikke nødvendigvis har forståelse for omfanget av tilpasningen den andre må gjennom. Det skapes forventninger til hvordan livet i Norge kommer til å bli, og hva man skal forholde seg til. Andre har dårlig samvittighet og føler de må kompensere for at den andre ikke finner seg til rette, utdyper hun.
Ifølge bloggen «Utlending i Norge» kan slike forventninger være at det er lett å finne en god jobb med god lønn, at det nesten ikke er noe kriminalitet, at vi har verdens beste levestandard, at nordmenn er vennlig, og at man kommer til og trives. På flere punkter argumenterer hun for det motsatte.
Bakgrunnen er avgjørende
Weele mener det er helt klart at det å være sammen med eller gift med en utlending er med på å skape fordommer i samfunnet, spesielt hvis vedkommende er fra afrikanske eller asiatiske land.
‒ Til tross for en eventuell god utdanning har mange en felles oppfatning av at det egentlig bare handler om penger. Men dette er et verdensomspennende fenomen, og mange har en felles oppfatning av at det å gifte seg med sin egen type er det som er tryggest og best, sier hun.
Videre trekker hun frem et eksempel for å understreke hvordan fordommene blir til. Hun kaller det et ofte misforstått fenomen, hvor en såkalt «nerdete» norsk person som ikke har klart å finne seg en norsk partner, finner en vakker og serviceminded kvinne fra Asia.
‒ Jeg mener det er feil at man skal kunne definere andres lykke. Disse menneskene kan ha en glede av hverandre som vi ikke forstår. Kvinnen kan komme fra et and med lite muligheter og stor sannsynlighet for å måtte leve i et ikkeverdig forhold. Hun blir gjerne ikke anerkjent i forholdet, og har ikke mulighet til å forsørge barn, sier hun.
Det denne thaidamen trenger, mot det denne nerdete norske mannen savner, kan for dem oppfattes som en kontakt som gir mening for begge parter. De utfyller hverandre på flere områder. Weele synes det er synd at det slike forhold kan oppfattes feil.
Barn kompliserer bruddets konsekvenser
Hun mener det ofte er eksterne faktorer som avgjør om forhold mellom nordmenn og utlendinger lykkes eller ikke. Det er heller ikke gitt at kjærligheten er nok. Noen makter ikke overgangen, og blir nødt til å flytte tilbake til hjemlandet. Weele viser til disse eksterne faktorene, og peker på såkalte monokulturelle samfunn som stenger ute utlendinger.
– Til slutt blir det uutholdelig for den som kommer til Norge. Selvfølgelig er det også samfunn som omfavner den nye borgeren. Den beste måten å bli godtatt på er å leve i et internasjonalt miljø. Her får du kanskje jevne påfyll av opprinnelseskulturen din, og har mulighet til å opprettholde noen tradisjoner, sier hun.
Hvis det først blir brudd avhenger de psykiske konsekvensene, ifølge Weele, av hvordan livet til vedkommende har vært uten partneren gjennom forholdet. Det kommer an på om man har et eget nettverk og et eget liv uten partneren.
– Flere vil etterhvert hjem til sin familie, men det er et ganske stort steg å ta om man har barn. Det er et mindre omfattende valg å reise tilbake hvis man ikke har familie og barn. Men det er i slike situasjoner hvor partene kommer fra forskjellige land, at det blir heftige barnefordelingssaker, forteller hun.
Noen kan også bli utstøtt i sitt eget miljø i Norge fordi for eksempel skilsmisse ikke er godtatt eller kulturelt akseptert. Weele påpeker også at andre tenker at så snart barna er voksne så skal de flytte tilbake, fordi de savner en rytme og pust som tilhører oppveksten.
– Det er ofte at når man kommer tilbake til sitt hjemland at man innser hvor mye man har ofret. Du ser gjerne ikke hvor mye tilpasningen til et nytt land har kostet deg før du kommer hjem igjen. Dette er en vedvarende belastning når en del av identiteten blir bekreftet, men ikke hele, sier hun.
Ifølge Weele er det med tanke på psykisk helse best å beholde litt fra sitt eget og samtidig ta inn det norske, både med tanke på kultur og språk.
Dora Loro kom til Norge i 1999 som asylsøker. Hun ble nylig kåret til en av ti forbilder for innvandrerkvinner.
Rollemodell for innvandrerkvinner
Dora Loro kom fra Sør-Sudan til Bergen i 1999 som asylsøker, men har viet sitt yrkesliv til å hjelpe innvandrerkvinner med å få ressursene sine frem i lyset. Hun har bygget opp en identitet som blander gode verdier fra det norske samfunnet sammen med det hun hadde med seg hjemmefra. Nylig ble hun også kåret til en av ti rollemodeller for innvandrerkvinner i Norge.
‒ Det er en kjempestor ære. Jeg hadde ikke tenkt på at jeg kunne være en rollemodell, og det kjennes som et stort ansvar. Det er viktig å ha noen som man kan se opp til, sier hun.
Loro tror absolutt det er en forskjell for kvinner som kommer til Norge med en norsk mann, enn for kvinner som kommer til Norge alene eller med familien sin. Men understreker at det ikke alltid trenger å være slik. Det har hun selv sett gjennom jobben sin i EMPO.
‒ Du tror kanskje automatisk at de har et nettverk, men det stemmer ikke alltid. Jeg møter noen som er gift med nordmenn men som sliter med å finne noe å gjøre mens mannen er på jobb. Jeg ser at de setter pris på å ha et sted å gå til. Noen ganger ektemennene som tar kontakt fordi de ønsker å hjelpe konene sine i gang, forteller hun.
Viktig å føle tilhørighet
EMPO – Flerkulturelt ressurssenter har som mål å fremme de ressursene hver enkelt har, slik at de kan få større kontroll over eget liv. To ganger i uken møtes deltagerne til ulike faglige, sosiale og kulturelle aktiviteter. Fokuset i de ulike aktivitetene er språk, jobb, normer og koder i det norske samfunnet.
‒ Å komme fra et kollektivistisk samfunn hvor man alltid har familien rundt seg kan være en stor overgang for mange. Norge som er mer individorientert. Plutselig føler du deg alene og isolert. I tillegg blir alt veldig overveldende, blant annet fordi flere av dem som kommer hit ikke har nettverk. Det gjør at noen blir deprimert og føler seg isolert. EMPO er et tiltak hvor man kan komme å treffe andre kvinner i samme situasjon, sier Loro.
- Les mer: EMPO ‒ Flerkulturelt ressurssenter
Selv har hun gjennom 14 år i Norge sett hvor viktig det er å føle tilhørighet. Slik nordmenn har klubber og vennegjenger, ser hun på EMPO som et sted hvor man kan få denne tilhørighetsfølelsen, sosialiseres og få sine behov møtt.
‒ Vi møter kvinner som har sosiale behov for å ha nettverk, bruke sine ressurser og utveksle kunnskap og kompetanse fra hjemlandet sitt. Selv om de ikke kan det norske språket med det første, lærer de det etter hvert. Det å bli møtt som en ressurs og ikke en belastning er kjempe viktig, for hver enkelt kvinne vi møter har noe de kan bidra med, forteller hun.
Hun mener språket er nøkkelen til å komme seg inn i samfunnet, og at hvis man skal leve et liv i Norge så må man kunne norsk. Videre forteller hun at alle kurs som holdes ved EMPO, holdes på norsk. Ifølge Loro er det viktig at det norske samfunnet åpner for at innvandrere skal bli tatt godt i mot, og føle at de er velkommen.
‒ Vi må også ta initiativ og være villig til å integrere oss, og det må være noen vi kan integrere oss med, sier hun.
Av Camilla Veka
Les Camillas blogg her.