-Jo nærmere svenneprøven jeg kom, desto mer stresset, sint og lei meg ble jeg over alt jeg ikke fikk lære. Det skal ingen lærlinger oppleve. Det å måtte ta en diskusjon med sin arbeidsgiver om at man er lærling fram til svennebrevet er bestått er heller ikke greit. Avbildet Jeanette Larsen og læremester Per Roger Bekken. Foto: Privat
Det gjelder å ikke gi opp!
26. april 2021 tok Jeanette Larsen svennebrev som maler, etter en lærlingetid og oppkjøring til svenneprøve ingen bør oppleve.
Stoltheten over å bestå, til tross for alle utfordringer underveis lyser gjennom hennes Instagram profil Malerinspirasjon.
Norsk Byggebransje vil fortelle hennes historie, ikke avskrekke, men for å inspirere og å vise at det er lov å si ifra, og at alt er mulig når du tør å be om hjelp!
Gratulerer med svenneprøven!
-Tusen takk, jeg er utrolig stolt og glad.
Når visste du at du ville bli maler?
-Jeg tok opprinnelig fagbrev i salg og jobbet 15 år i Meny før jeg ble assisterende daglig leder i et pizzabakeri på Lillehammer i et par år. Jeg trivdes godt, men det var jobb døgnet rundt, så når jeg fikk tips om at en lokal malerforretning, Ragnvald Moe AS, trengte folk, søkte jeg og begynte å jobbe i butikken.
-Etter 3 måneder bad jeg sjefen om å få jobbe ute sammen med håndverkerne og det var der jeg falt for faget. Jeg jobbet 4 dager ute og 1 dag inne i butikken sammen med helt fantastiske og super flinke mennesker.
-Jeg skulle gjerne blitt værende der og tatt fagbrev, men lengtet hjem til Vestfold. Jeg sendte en åpen forespørsel til 10 bedrifter og fikk tilbud på lærlingeplass fra 7 av dem. Det sier litt om hvor stort behov det er for malere.
-Bedriften jeg valgte å takke ja til opplevde jeg som veldig positiv i møter og samtaler og gledet meg skikkelig til å lære samtidig som jeg ville vise hva jeg kunne bidra med.
-I en alder av 28 år startet jeg som voksenlærling. Nesten fra første dag ble jeg sendt ut på jobb alene, uten opplæring og uten noen kollega som jeg kunne spørre om hjelp.
-Det opplevdes veldig usikkert og utrygt, jeg visste jo ikke hva jeg holdt på med.
-Selvsagt kunne jeg ringe å be om hjelp og fikk svar på telefon eller konkret hjelp på plass, men kun til den utfordringen jeg stod ovenfor der og da. Jeg savnet å ha en erfaren maler å forholde meg til, observere og lære av ute på konkrete oppdrag.
-Opplæringskontoret gjennomførte oppfølging i henhold til sine planer. De møtene som ble gjennomført var alltid med sjefen tilstede og utelukkende positive.
-Selv savnet jeg personlig oppfølging og egne samtaler med opplæringskontoret, men de har mange lærlinger og gjør nok det beste de kan med den tiden som er tilgjengelig.
-Jeg valgte å flytte fra en lærebedrift til en annen, men det ble dessverre ikke bedre. Jeg vil understreke at her var ikke sjefene problemet. Det handlet mer om at bedriften var stor og fokus lå først og fremst på effektivitet for å levere på oppdrag.
-Under opplæring er man ikke like effektiv som en erfaren håndverker, alt må læres og øves på uansett oppgave. Jeg etterlyste muligheten til å få lære å tapetsere, sparkle mer og legge gulv som er en del av yrket og svenneprøven.
-I Vestfold er det blant annet krav om å kunne legge gulv med oppkant og 45 graders hjørner. Det lærer man ikke over natten. Når jeg prøvde å ta det opp, fikk jeg høre at det ordner seg.
-Jo nærmere svenneprøven jeg kom, desto mer stresset, sint og lei meg ble jeg over alt jeg ikke fikk lære. Det skal ingen lærlinger oppleve. Det å måtte ta en diskusjon med sin arbeidsgiver om at man er lærling fram til svennebrevet er bestått er heller ikke greit.
-Jeg er glad for at jeg er voksen og våger å si ifra, det hadde jeg kanskje ikke turt om jeg var 16 år.
Vinn eller forsvinn
-Jeg opplevde at jo nærmere svenneprøven jeg kom, desto mindre hjelp fikk jeg. Jeg gråt mine modige tårer, men visste jo at jeg vil bli maler! Nå var det opp til meg.
-Tror ikke jeg hadde klart dette om det ikke var for min fantastiske kjæreste som støtte meg hele veien.
-Hilde Claussen på opplæringskontoret så meg og gav alt hun hadde for å hjelpe meg i innspurten. Takket være henne fikk jeg tilbringe en av mine ferieuker i opplæringskontorets lokaler for å øve på gulv.
-Hun passet på meg og heiet meg til mål når jeg ville gi opp.
-Der fikk jeg også uvurderlig hjelp fra malermester Per Roger Bekken via telefon og Facetime. Han møtte jeg via Instagram kontoen til Malermesternes Landsforbund som jeg hadde ansvaret for 1 uke et par måneder før svenneprøven. En uke før svenneprøven limte jeg belegg for første gang, ler hun.
-Jeg la ut et innlegg på Facebook og etterlyste et soverom jeg kunne øve på, innenfor svennebrevets kriterier. Det fikk jeg napp på og kunne øve et antall kveldstimer på egen hånd.
-26 april gikk jeg i mål og bestod svenneprøven. Det var en helt magisk følelse.
Fremtiden er fargerik og lys
-1. mai begynte jeg i jobb hos Ronny Enger i Engers Malerfirma. Å for en sjef han er! Etter en måned i jobb sendte meg til Tynset og Malermester Jan Larsen AS der min læremester Per Roger Bekken er deleier-
-Full lønn, bolig og firmabil, hvem opplever slikt? I en uke fikk jeg lære utrolig mye om gulvbelegg av Per Roger Brekken og Jan Erik Larsen. De driver en fantastisk bedrift med god fagkunnskap og håndverkere som virkelig tar seg av sine lærlinger.
-Jeg er så takknemlig og imponert Roger Brekkens kunnskap og personlighet. Det var en selvfølge for meg å nominere han til Norges Hyggeligste Håndverker i år.
Hva kan og bør gjøres etter din mening for å få flere til å velge maleryrket?
-Ronny Enger var den første jeg dro til når svennebrevet var i boks. Jeg fikk en god klem mens han fortalte at han var skikkelig stolt av meg. Tårene trillet av glede og takknemlighet.
-Først da fikk jeg vite at malerne har en strykprosent på over 30% av de som vil ta svennebrev. Det er en så høy andel at det må være på sin plass å stille spørsmålstegn ved opplæringssystemet.
Noen bedrifter er for dårlige til å ta seg av opplæringen av lærlinger, mener Sjur Hansen i prøvenemnda for overflateteknikk i Viken og Oslo. Kilde Maleren.no
-Vi må tenke nytt for å rekruttere til maleryrket som til andre håndverksyrker. Det må skje i samarbeid mellom elever, bedrifter og opplæringskontor.
-Min bønn til bedrifter som tar inn lærlinger er at de ser mennesker før profitt. Lærlinger er en ressurs, men arbeidsgiveren må ha tid og kompetanse til å jobbe med opplæring, følge dem opp og ta vare på dem. Det er fremtiden for faget.
-Mer praktisk fokus på skolen er også nødvendig, i dag er det for mye teori. Håndverkere er praktiske mennesker. Mange av oss trenger å utføre oppgaven, for virkelig å forstå teorien vi leser om i skolen.
-Tettere oppfølgning av opplæringskontorene, som også må ha tid til hver enkelt. Felles møter med lærling og arbeidsgiver er flott, men det bør også gjennomføres hver for seg. Jeg var voksenlærling og hadde livserfaring nok til å våge å si fra, det har ikke mange 16 åringer.
-Personlig tror jeg på en modell der man får jobbe 3-4 dager i uken kombinert med teori på skole 1-2 dager i uken.
Vil du fraråde noen å gå som lærling?
-Absolutt ikke. Maleryrket er fantastisk! Det er ikke bare å rulle en vegg, tvert imot, ingen dag er den andre lik og vi er alltid sist ut døren på ulike oppdrag.
-Jeg stortrives hos Engers Malerfirma. Sjefen Ronny Enger er en helt fantastisk, han ser oss ansatte, gir oss ansvar og er tilgjengelig når vi trenger han. Jeg har aldri sett noen vare på sine som nå.
-En fremtidig lærling hos oss vil virkelig få den opplæringen man skal ha, sier hun stolt.
-Så snart jeg kan (neste år) skal jeg ta mesterbrev. Jeg har ingen planer om å slutte her, eller starte for meg selv, men kommer jeg noensinne i en rolle der jeg har ansvar for opplæring av en lærling vet jeg hvordan de skal behandles.
Du er aktiv på instagram, hvorfor det?
-Jeg vil inspirere. Jeg vil fortelle og vise ulike sider ved yrket gjennom å dele mine personlige erfaringer. Jeg vil bidra med tips og råd, jeg ønsker å også å være en ressurs for andre lærlinger. De skal vite at de aldri er alene og at det alltid finnes noen som vil hjelpe.
Hva er dine beste råd til den som skal velge lærebedrift?
1: Forhør deg om bedriften. Snakk med noen som har erfaring, gjerne tidligere lærlinger. Husk at ingen bedrifter er perfekte, men undersøk til du kjenner deg trygg.
2: Be om hospitering, jobb 2-3 uker i bedriften en sommer da vil du kjenne om du trives eller ikke
3: Når du har bestemt deg og startet som lærling må du våge å stille spørsmål og si ifra. Du er under opplæring og det tar tid å lære. Håndverkere utfører samme oppgaven på ulike måter, har du mulighet så takk ja til å jobb med flere.