SkanPers Kommunikation

JobbPortalen.no

Det norske arbeidslivet må bli litt mer modig, våge litt mer

- og se flere muligheter og mindre begrensninger.

Tag Cloud



Arkiv

2012

2013

2014

2015

2016

Ellen Øiesvold Palsén i Jobbportalen, mener språkbarrieren og utfordringer med å få utdannelse fra utlandet godkjent i Norge, iblant er skremmende vanskelig.

Av Camilla Veka

Det norske arbeidslivet må bli litt mer modig, våge litt mer

August 22, 2013 at 10:02 AM

Gründer og arbeidslivs-visjonær Ellen Øiesvold Palsén har fått skryt for sitt arbeid i Jobbportalen. Jobbportalen er en del av Skandinavisk Personal, som gjennom et nettverk av jobbsider i inn- og utland, skaper en møteplass online for å hjelpe arbeidssøkere og arbeidsgivere i deres søk på hverandre. Med fokus i Norge, Sverige og internasjonalt ønsker de å bidra til andres suksess uavhengig av kulturell bakgrunn.

Palsén mener manglende utnyttelse av utenlandsk kompetanse og arbeidskraft er et viktig tema det trenger og settes søkelys på.

‒ Dessverre er det veldig vanskelig for en godt kvalifisert utlending å søke jobb innen de fleste bransjer. Det gjelder til og med for ingeniører, tannleger og lærere med kompetanse Norge har et skrikende behov for, sier hun.

Hovedårsaken mener Palsén er språket, og opplever at det også dreier seg om usikkerhet rundt potensielle kulturelle utfordringer og redsel for misforståelser. Men iblant handler det også formeninger om hvordan eksisterende personal vil stille seg til en flerkulturell arbeidsplass.

‒ Utfordringen for utlendinger å få sin utdannelse fra hjemlandet godkjent av norske myndigheter er også skremmende vanskelig til tider, sier Palsén.

jk

Ellen Øiesvold Palsén i Jobbportalen, mener det er et tap for samfunnet og næringslivet, at det ikke ansettes flere utlendinger.

Færre vil ansette utlendinger
Gründeren har jobbet med arbeidsgivere og jobbsøkende mennesker i Skandinavia og Europa de siste åtte årene. Hun sier at hun er lykkelig hver gang det dukker opp mennesker som våger å se muligheter fremfor begrensninger.

‒ Det handler om mennesker, og det handler om kommunikasjon, sier hun.

Palsén er ikke i tvil om at Norge taper penger på å ikke ansette utlendinger, eksempelvis på grunn av språket.

‒ Jeg vet at det finnes mengder av ubrukte ressurser – ikke bare i Norge. Arbeidsvillige, kreative og godt utdannede mennesker som VIL gjøre en innsats. Mennesker som ofte er mer engasjerte og villige til å gjøre det lille ekstra nettopp for å vise seg verdig arbeidsgivers tillit, forteller hun.

En undersøkelse gjort av ManpowerGroup viser at få norske arbeidsgivere vil ansette utlendinger, til tross for at de mener det er lønnsomt. Palsén mener det norske arbeidslivet må bli litt mer modig, våge litt mer, og se flere muligheter og mindre begrensninger.

‒ Resultatene fra undersøkelsen bekrefter det vi ser daglig. Det er utvilsomt et tap for samfunnet og næringslivet, understreker hun.

Ifølge NRK.no viser undersøkelsen også at 73 prosent mener mangelfulle språkkunnskaper er til hinder for å få jobb etter kvalifikasjoner.

Brukte to år på å godkjenne utdannelse
Brenda E. Alonso (36) er fra Puerto Rico og gift med Lars. Hun kom til Norge i 2011, og begynte nesten umiddelbart på norskkurs hos Voksenopplæringen i Narvik. Etter noen måneder ble hun med i introduksjonsprogrammet «Ny sjanse». Det er et studie- og arbeidsprogram for innvandrerkvinner som er gift med norske menn.

En nylig rapport utarbeidet av Statistisk sentralbyrå gir klare indikasjoner på at «Ny sjanse» har en positiv effekt på innvandreres sysselsetting. Etter at Brenda var med i «Ny sjanse» har hun hatt arbeidspraksis i Soria Moria Barnehage i Narvik. På grunn av for svak norsk, valgte hun å ta et ettårs språkkurs ved Høgskolen i Narvik. Det er  hun snart ferdig med.

Tidligere har Alonso søkt på jobber i Norge, blant annet som stipendidat ved Universitetet i Nordland. Men det tok tid før hun fikk godkjent utdannelsen hun hadde fra hjemlandet.

‒ Jeg har en Bachelor- og Mastergrad i engelsk litteratur fra Universitetet i Puerto Rico. Nokut brukte nesten to år på å behandle min utdanning, og akkreditere meg studiepoeng for utdannelsen min, forteller hun.

Hun synes prosessen med å få godkjent sin utdannelse har vært frustrerende. Etter mye om og men, kontaktet prosjektlederen hennes i «Ny sjanse» Nokut, og Brendas 540 studiepoeng ble akkreditert. Hun ville ikke vært foruten deltagelsen i programmet.

‒ Å delta på «Ny Sjanse» har gitt meg kunnskap om Norge, skaffet meg språk- og arbeidspraksis, gitt meg anledning til å snakke med kvinner i samme situasjon. Jeg har også lært om arbeidsmarkedet i Norge, forteller hun.

Fra tidligere har hun arbeidserfaring hovedsaklig fra kontorjobber. Nå drømmer hun om en jobb innen journalistikk.

‒ Engelsk litteratur og oversettelse fra spansk-engelsk er mitt fagfelt, så en jobb innen journalistikk, forlag eller administrasjon, hvor jeg kan benytte dette, står høyt for meg, sier Brenda.

Baard Meidell Johannesen, spesialrådgiver i NHOs avdeling for arbeidsmarked,

Baard Meidell Johannesen, spesialrådgiver i NHOs avdeling for arbeidsmarked, mener nasjonalitet og kultur kan ha en viss betydning i jobbintervju, men at det ikke er avgjørende.

Utdanningsnivå er viktigere enn bakgrunn
Næringslivets Hovedorganisasjon(NHO) er den største interesseorganisasjonen for bedrifter i Norge. Ifølge Baard Meidell Johannesen, spesialrådgiver i NHOs avdeling for arbeidsmarked, har den private sektoren en høyere andel innvandrere i jobb enn den offentlige sektoren. Han mener i likhet med Palsén at språk er en av utfordringene når bedrifter skal ansette ikke-norske søkere.

‒ Problemer med å tolke papirer fra utenlandske læresteder og store kulturelle forskjeller kan også bety en del, sier han.

Likevel tror han at med god, relevant og veldokumentert kompetanse går det stort sett greit å få jobb. Men understreker at kompetanse også innebærer språklig og kulturell kompetanse.

‒ Språket har veldig mye å si. Noen steder holder det med engelsk, men jevnt over er arbeidslivet basert på at man kommuniserer godt på norsk, sier Johannesen.

Når det kommer til jobbintervju, mener han at nasjonalitet og kultur kan ha en viss betydning, men er ikke avgjørende. Han viser til en undersøkelse gjort av Statistisk sentralbyrå hvor det konkluderes at utdanningsnivå er viktigere enn bakgrunn for unge med og uten innvandrerbakgrunn.

Johannesen sier Norge i dag har høy sysselsetting, både når det gjelder majoritet og minoritet. Men han innrømmer at alt kan bli bedre.

‒ Vår største utfordring er for mange utenfor arbeidslivet på offentlige støtteordninger, og yrkesdeltagelsen må økes for å møte eldrebølgen, sier han.

Camilla Veka
Følg Camillas blogg her



Tags: Arbeidsliv Arbeidsgiver Bemanning
Category: DU- som leder