Drømmeuka fortsetter, og jeg nevner i en eller annen tidligere tekst at det ikke er så mye som skiller en drøm fra et mareritt.
Det kan være en bagatell.
Det kan også være noe annet.
Når drømmen blir mareritt
March 01, 2014 at 8:01 AM
Jeg fikk en henvendelse fra en journalist som ønsket å lage en greie om drømmejobben som ble et mareritt.
Jeg var ikke så langt unna når hun ringte, så vi traff hverandre over en kopp kaffe.
Dobbel Macchiato.
Det skulle handle om unge ledere, og det var noe med måten hun sa det på som fikk meg til å være rimelig sikker på at vi hadde noen fellestrekk. Hun fortalte at hun hadde samlet sammen noen opphausede broilere som hadde møtt veggen.
- «Vi snakker foie gras», fortsatte hun.
- «Du mener … gåselever?»
Hun nikket.
- «De er jo rimelig høye på seg selv fra før etter å ha blitt stappet fulle på høyskolen, hauset opp av denne talentjakten som egentlig ikke dreier seg om annet enn prestisje, ikke minst fra den som fanger gåsa … nei, dette har jeg ikke så mye til overs for, gitt …»
Hun snakket videre om snarveier kamuflert som traineeordnnger hvor talentet ble ytterligere sminket opp, trakk noen sammenligninger til fotballen hvor økende satsing på egne talenter er et krav når økonomien har gått til helvete og man ikke klarer å tiltrekke seg etablerte stjerner.
- «Så går det litt tid og lyset tennes i begge ender», fortsatte hun.
- «Første teksten jeg leste fra deg handlet om noen av disse såkalte flinke menneskene som ikke kan brukes til en dritt, det er som om kandidater og bedrifter står på hver sin side av gjerdet og beiler, girer hverandre opp og budkrigen er i gang …»
Interessant dame.
Hun hadde mye på hjertet, men tiden rakk ikke til.
Hun fikk meg til å vurdere noen tanker, og så skal vi treffes i neste uke.
- «Men en ting kan jeg love deg», avsluttet jeg.
- «Jeg kommer aldri til å ta en rolle som ligner på disse ekspertene som stikker seg fram på alle arenaer men som ikke gjør annet enn å skape forvirring og ytterligere frustrasjon, arbeidsliv og karrierevalg er et tema som det ikke finnes noe fasitsvar på, det finnes hverken rammeverk eller systemer eller smarte verktøy … jeg er av den oppfatning at det nettopp er denne industrialiseringen av ansettelsesprosesser som har skylden for det meste av dritten».
- «Jeg vet det», nikket hun.
- «Det er derfor vi snakker sammen …»
Det finnes mange mennesker der ute som føler at det å ta en jobb er en avgjørelse på liv eller død, som om det er et stort poeng at hver eneste jobb man taster inn på en CV vil påvirke karrieren.
Det er feil.
Det er like feil som de som velger jobb basert på tilfredsstillelse av ytre motivasjonsfaktorer eller tanken på en snarvei til neste jobb.
Mitt beste tips når det kommer til dette med å innhente råd fra en eller annen, er å snakke med en som ikke kjenner deg. Det er alt for mange som dilter etter venner og venninner, foreldre eller læreren eller veilederen på skolen.
Husk at disse er preget av ett eller annet.
På godt og vondt.
Du skal heller ikke sammenligne deg med andre.
Du er du.
Jeg hørte en dame en gang som snakket i et karriereforum om viktigheten av å sjekke hvor tidligere ansatte i den aktuelle jobben du skulle søke på befant seg i dag, hun var så opptatt av springbrett og forfremmelser at det rant over. Det er noen ganger at jeg blir litt irritert på meg selv for ikke å gripe sjansen til å slenge en bemerkning, men det var kanskje noe med settingen eller omstendighetene som fikk meg til å besinne meg.
Mitt tips er å være der du er med hele deg.
Dette var for øvrig en dame som også fikk seg til å si at et hull i en CV er værre enn at du har jobbet med noe annet enn hva du er utdannet til.
Jeg tror jeg nevner et annet sted på disse sidene at det er menneskene rundt deg som vil avgjøre om drømmejobben utvikler seg til å bli et mareritt, statistisk sett så smeller det oftest i homogene miljøer.
Det er så fint i begynnelsen, vi er så like, tenker likt og tenker på de samme tingene, trener sammen i fritiden, trener sammen i arbeidstiden også for den saks skyld, siden det ligger i pakka.
Vi har så mye felles.
Vi har det perfekt sammen.
- «Åh, det går så fint», smiler de.
- «Jeg får masse nye oppgaver hver dag …»
Jeg treffer en del av dem som gjør hva de kan for å vise verden at de har den perfekte jobben i en spennende bransje, men som plutselig en dag bestemmer seg for å stikke fingern i jorda.
Drømmejobben har blitt et mareritt.
De lurer på hva som gikk galt.
De lurer på når det skjedde.
Deretter gjemmer de seg bort i konstruerte sannheter som de syns ser bra ut på en CV.
Her har du fem gode tips til hvordan du kan få drømmejobben til å bli et mareritt:
– Utfordre sjefen
– Bli en kopi
– Vær en rævslikker
– Vær et ja-menneske
– Vær sterk
Jeg kjenner en fyr som jobber med drømmer på en helt annen måte enn meg, han er psykolog og forteller at mareritt utløses på grunn av stress, medikamenter, frykt, søvnproblemer eller et nylig tap av noen du kjenner. Mareritt kan også skyldes støy når du sover eller en konflikt mellom hvordan du ønsker å ha det og hvordan du virkelig har det. Det oppfattes som en sterkere form for angstfylt drøm og innholdet er vanskelig å tolke fordi det aldri ligner på det som det forsøker å forestille.
Det er ofte forbundet med at man våkner opp med stor angst og frykt.
Sånn sett kan man si at det er bra.
Mareritt får deg til å våkne.
Tenk på den.
Kaffe, humor og ironi er en naturlig del av vår hverdag, og en medvirkende årsak til at vi falt for bloggen til Morten Besshø. En mann som gir karrieretips med en filosofisk vri - ærlig, usensurert og brutalt ærlig - det fasinerer og engasjerer, og inspirerer!
Vi er glade for å få lov å spre det glade budskap, og oppfordrer deg til å besøke Mortens blogg, og hans side karriereverkstedet.no