Det er ganske interessant å se hvor mange tekster som dukker opp som følge av alt maset med studenter som griner i mediene. Jeg legger merke til at det er flere journalister som begynner å få øynene opp for den andre siden – for det er jo sånn at alle saker har flere sider – og jeg har fått noen henvendelser fra noen av dem som har vært inne og snust på mine sider og ønsker å lage noe ut av det.
TRØST PÅ TIMESBASIS
June 04, 2014 at 8:22 PM
Det er bra.
Eller, det er jo egentlig ikke det, men det er bra at det kanskje kan skrives noe som andre kan ta lærdom av. Jeg syns selvfølgelig også at det er litt interessant å se hvordan noen av de andre velger å gjøre det, og NRKhar en tekst som forteller om unge mennesker som betaler flere tusen kroner for karriererådgivning.
Det er bra.
Det er ikke bra at de betaler så mange penger, men det er bra at de velger å snakke med noen andre enn de som henger i skjørtene sine.
Jeg ser også at det er flere som får øynene opp for at det er litt for mange spesielle valgmuligheter, og vår eminente kunnskapsminister er ute og lover en kraftig innstramming på badestudier. Musikk i mine ører, spesielt når det ramses opp studier som hverken kan begrunnes med kvalitet eller god bruk av skattebetalernes penger. Jeg syns han godt at han kunne brukt argumentet med at det ikke finnes noe i den andre enden i stedet. Det er uansett et bedre argument enn «kvalitet» som ikke kan måles i denne sammenhengen, ikke minst med tanke på at det forutsetter en større vilje fra studentene og den virker jo rimelig fraværende, spør du meg …
Nok om det.
Verdens rikeste land har latt det grønne gresset vokse seg til en jungel av karrieremuligheter, og paradoksalt nok har dette som man kanskje burde se på som noe bra blitt til noe som bare skaper kaos og forvirring. Teksten i NRK legger til at det handler om identitetspørsmål og status hvor det faktisk finnes studenter som går så langt som å grave dypt i lommeboka for å finne ut hvor speilet står.
Liten digresjon, men jeg fikk lyst til å gi litt kred til journalisten for denne setningen:
«Sola skinner, fuglene kvitrer og på fanget har hun fremtiden i sine hender».
Fremtiden hennes er en omfattende analyse som beskriver hennes egenskaper og evner etter at hun har brukt en time av livet sitt til å snakke med en karriererådgiver som har funnet ut hva hun passer til og en bekreftelse på at hennes neste studievalg blir et smart valg for fremtiden.
Hun må ha snakket utrolig fort.
Jeg er nesten fristet til å tro at de må ha snakket i munnen på hverandre, også. Ikke minst med tanke på at de har rukket å få med en utskrift av en omfattende analyse, men det kan jo tenkes at de har fått hjelp til dette fra noen på bakrommet.
Det er bra.
Det er i hvert fall fine ord, nesten fristet til å si «kostbare», men vet at det ikke nødvendigvis er noen naturlig sammenheng mellom pris og kvalitet.
Intervjuobjektet er for øvrig et kronksempel på noen av de som jeg pleier å skrive om på disse sidene, de som har valgt en retning, tatt opp fag, skjønt at det blir feil og går innom litt forskjellig.
Det som jeg kaller nisser og troll på en CV.
Noen vil kanskje stille spørsmål om det hadde vært lurt om hun hadde kostet på seg denne timen for lenge siden, og mange vil sikkert mene at svaret sier seg selv. På den annen side så er det summen av alt dette som hun har opplevd som har fått henne dit hun er.
Det må man ikke glemme.
Den aktuelle karriererådgiveren forteller at hun har veiledet mange rådville ungdommer og at det er flere årsaker til at unge i dag er så usikre bortsett fra den viktigste som de fleste er enige i:
Det er for mange studier å velge blant.
Det som hadde vært fint, når hun først hadde trynet sitt i media, var om hun benyttet anledningen til å rette skytsen mot noen av disse utdanningsinstitusjonene som langer dopet sitt i full offentlighet.
Hun skal imidlertid ha kred for å bekrefter dette som mange ungdommer ikke liker å høre:
De er «mainstream».
De følger hverandre, og vil gjerne dra til samme by som kompisen sin.
Jeg har truffet noen av dem, og får et trekk på skuldrene når jeg spør om hvorfor de mener at de valgte feil.
- «Alle andre dro dit … jeg ville ikke være alene …»
Noen ganger lurer jeg på om vi snakker om de samme tingene.
Festen på fredagskvelden eller framtidsplanene.
Men så, dere.
Grøss.
Regelmessige lesere legger merke til at jeg setter «grøsset» før selve teksten, men kanskje jeg legger til et grøss på slutten, også. Lenger ned i teksten kan man lese om en fyr som jobber med ferdigstilling av studie- og emneplaner til masterprogrammet i karriereveiledning.
Ha.
Enda en masterplan.
Det eneste som mangler nå, er at man tilrettelegger for å dra inn noen av disse som i utgangspunktet er usikre på hva de skal velge. Det vil jo ta seg bra ut, blir litt som når den blinde leier den døve, eller hvordan det var.
Grøss.
Han slenger litt bensin på bålet med å si at utdanning handler om hvem de ønsker å være, og at det er derfor utdanning blir et identitetsspørsmål. Det blir ikke noe særlig bedre når han hevder at den økende usikkerheten i utdanning henger sammen med en politisk og samfunnsmessig utvikling.
Ehh …
Vent og se, snart blir det en industrialisering av dette også. Jeg skal nok klare å komme meg ut av bransjen før den tid, om jeg så må finne en karriereveileder som skal ha betalt for å vise meg veien til døra …