De som har deltatt på foredragene mine vet at jeg låner og omformulerer gullkorn fra de fleste, og jeg er ikke fremmed for å si at «den som er uten synd kan kaste den første stenen».
Så står man der og venter.
Det er ingen som kaster.
Det er bra, for all del, men det forteller jo litt om publikum …
Den som er uten synd
December 13, 2014 at 3:06 PM
Jeg bruker denne setningen når jeg snakker om hull i CV og spennende spor på digitale arenaer. Den sier ganske mye, i likhet med mye annet som står i boken den er klippet fra og som det sikkert finnes noen som oppfatter som blasfemi når den trekkes ut av sin opprinnelige sammenheng. Det er som de fleste tekster eller spor som man finner på ulike steder, det er rom for ulike tolkninger og det er det som kan være utfordrende når man finner dem. Det kan skape en viss form for usikkerhet, og dette er et poeng som jeg oppfordrer jobbsøkere til å tenke på når de skriver ned historiene sine.
Det gjelder også en del av de som lager stillingsannonser, når jeg tenker etter.
Det virker som om de glemmer hvem de henvender seg til, og det sier seg selv at det ikke er bra.
Det hender titt og ofte at jeg brukes som korrekturleser, og det er artig å se forventningen til den som eier dokumentet.
– «Jeg syns det ser bra ut», kan jeg si, vel og merke hvis det ser bra ut.
– «Så fint», svarer den som eier dokumentet.
– «Ja, men du må huske på at det ikke er jeg som er den som skal avgjøre det … jeg har lest korrektur og jeg syns du får presentert deg på en god måte, men du må være klar over at det er en annen mottaker som du ikke kjenner og som kan få helt andre bilder i hodet sitt når han eller hun leser dette …»
– «Ja», kommer det nølende.
– «Hvordan skal jeg skrive det, da …»
– «Det vet du ikke, men du bør uansett holde på ditt eget uttrykk … det syns jeg du får til i denne teksten … du ansettes for hvem du er og ikke hvem du forsøker å være».
Det blir som nevnt det samme med stillingsannonser. Det virker som om det er mange tekster som ikke henvender seg til «noen» men som sendes ut i en seig tåke med håp om at noen skal gidde å bry seg.
Tenk som en bruker og ikke som en annonsør.
De fleste historier har et hull eller to og de fleste hullene har ingen direkte sammenheng med den opprinnelige historien – de er tidstyver eller fyllmateriale og du har sikkert sett en eller annen film hvor handlingen spoles fram i tid.
Six months later …
… Another place.
Det er mest for å skape flyt og sammenheng, og vi som sitter i godstolen pleier som regel ikke å lure på hva som skjedde i denne perioden.
Du skal gjøre det samme med din historie.
Du har antageligvis et ganske komplekst budskap, og da skal du ikke fokusere på småting.
Du skal ikke tenke på det i det hele tatt, når jeg tenker ordentlig etter.
Spørsmålet kommer, det vet du – du sitter i intervjustolen og innfinner deg med grill og drill uten tanke på at vedkommende på den andre siden av bordet faktisk liker deg, det er jo derfor vedkommende har invitert deg inn til et intervju. Utgangspunktet er så bra som det kan få blitt og din jobb er å forsterke det positive inntrykket. Du må likevel være klar over at det kan være noe i budskapet ditt som oppfattes som litt annerledes enn hva som var den opprinnelige hensikten, men det trenger ikke å være noe dramatikk i dette. Det kan være en naturlig reaksjon på denne industrialiseringen av jobbsøkerprosesser, en greie som kanskje har kommet fram ved at det på den ene siden er litt for mange mennesker som har lyst til å jobbe med noe som de ikke bør jobbe med og på den andre siden har kandidater som betrakter jobbsøkerprosessen som et realityshow eller en form for konkurranse.
Den største utfordringen til en jobbsøker er vedkommendes evne til å formidle sin egen historie. Dersom man er lojal mot denne, så kan man snakke seg ut av fengselsopphold og skoletrøtthet og sykdom og mye annet som enkelte opplever som tunge blylodd som vedkommende må traske rundt med for resten av sitt liv.
Si det som det er.
Dersom du tåler det selv, så skal ikke du være den som må lide for at andre ikke er tøffe nok til å skjønne at livet dreier seg om ganske mye annet enn hva som er innenfor deres egen boble. Du trenger ikke spørre om det, men du kan være rimelig sikker på at den som sitter på den andre siden av bordet har sine ting å stri med.
Den som er uten skyld kan kaste den første stenen.
Teppet faller, men det er ingen som klapper.
Lysene slukker, men likevel blir jeg stående alene på den tomme scenen.
Jeg er en enslig tilskuer uten kamp.
En venn uten fiender.
Kaffe, humor og ironi er en naturlig del av vår hverdag, og en medvirkende årsak til at vi falt for bloggen til Morten Besshø. En mann som gir karrieretips med en filosofisk vri - ærlig, usensurert og brutalt ærlig - det fasinerer og engasjerer, og inspirerer!
Vi er glade for å få lov å spre det glade budskap, og oppfordrer deg til å besøke Mortens blogg, og hans side karriereverkstedet.no